mandag 23. juli 2018

Den uvanlig irrgrønne fjorden

Sjøen i Herdlefjorden er irrgrønn - aldri vært sett før av nålevende mennesker


Nytt fenomen : Sjøen ble irrgrønn for en uke siden

Jeg har obervert denne uvanlige fargen på sjøen en uke nå. Den er så irrgrønn at det slår mot deg. Står man på toppen av Besseggen ; har man et vann på hver side med forskjellig høydenivå. Et av vannene ( jeg huske ikke om det av Gjende ) hadde liknende farge.
Samtidig gror det vi kaller SLI på fortøyninger og annet - og har blitt opp til meterlangt på kort tid.

Jeg diskuterte denne fargen på sjøen med en nabo i dag. Han trodde at den knusk-tørre sommeren og den uvanlige varmen hadde ført til at en eller alge blomstret opp og farget sjøen samt lagde sli.
Da er mitt neste spørsmål : Hva fører dette videre til ? Overlever fisken i slik sjø ?

Ja , det er så mye underlig som skjer i Norge ( og Sverige ) nå at man snart ikke kan være sikker på noe. På Askøy skal de viss prøve å legge en vannledning fra Bergen gjennom Kvarven og til Askøy.
Der bor det 30.000 mennesker som alle bruker vann hver dag. I Bergen har det vært brudd på vannledninger flere ganger : Slik at deler av sentrum i byen må koke vannet før det drikkes.

fredag 20. juli 2018

Stille flyter Don

 Sitjebenk til bruk for ålmenta
Har omdøpt Holme-elva til Don ! Her pumpar eg vatnet frå - til åker og eng



STILLE FLYTER DON

Sidan nynorsk-delen er laber i samfunnet vårt , vil eg bøta litt på dette. Når eg skriv i avisene her ; nyttar eg nynorsk. Hovudspråket til examen artium ved Hordaland Fylkeskommunale Gymnas i Bergen , var også nynorsk for meg ( 1961 )

Om denne Holme-elva kunne tala ; kunne ho fortelja om mangt og mykje. Nede på Knappen , som me seier , var det meieri heilt frå 1909 og fram til 1970 talet. Ved sidan av meieriet står ishuset med tjukke gråsteinsmurar for å halda varmen ute så isen ikkje skulle tina . Rundt isen var det bork og sagerubb. Kvar vinter måtte det sagast is på Holmevatnet av alle bøndene som sokna til Holmeknappen Meieri. Dette vatnet er i mi eige ; men har no skrumpa inn til berre ei lita elv. Vatnet ligg om lag 250 meter frå bustaden vår - slik at mitt småbruk har to teigar.

Kring 50 bønder var med å ta is om vinteren og min far var " is-formann " i mange år. Først måtte Holmevatnet demmast opp ved ei bru ; slik at det vart mykje stort. Når isen hadde lagt seg , og vorte høveleg tjukk , måtte alle leverandørane samlast. Ei gruppe saga is med svære is-sager , ei gruppe fløta isen ned til lessing-plassen , ei gruppe køyrde med hest og slede ( eller kjerre om det var tørrfrost ) og ei gruppe held til i ishuset : Plasserte isblokkene og måka på sagerubb.
Eg minnest hestar som køyrde dagen lang opp og ned frå Knappen i ei heil veke. Når det var snø ; så var den kvite snøen i vegen full av hesteskit og brun / svart.
Me gutar fekk også vera med på dette arbeidet som var utruleg moro : Me fløyta isen med stenger av tre med kvasst jarn i eine enden.
Mykje spesial-reiskap måtte til for å gjennomføra denne is-takinga : Men det hadde alle smedane i vår kommune ordna. Store is-sager , jarnstenger der ein rissa inn i isen kor skøren skulle gå , store klyper som ein hukka tak i isen ved pålessing og små krokar for å skyva blokkene.
Kommunevåpenet vårt er ein navar ( bor ). Her var mange navarsmedar og framleis er det to slike handverkarar att. Det var ein kunst å kunna smi ein skikkeleg navar. Det har vore folk heilt frå Mali i Afrika for å læra dette - for fem/seks år sidan.

Ja , dette kunne Holme-elva fortelja i kortform....

Ved hvilens vann

 Søra Vikjæ på Holmeknappen
Jeg kjører helt stille
Inngangsdør til naustet mitt


VED HVILENS VANN

Slike morgener er sjeldne. Blikkstille fjord og ikke et menneske å se eller høre - de har ikke stått opp.
Holmeknappen var det største trafikknutepunktet i Meland kommune i farne tider. Her ble det bygget hotell i 1896. Bygget står fortsatt og blir brukt som bolig. Her la dampbåtene til morgen og kveld og tok om bord varer og folk. Kyr ble heist om bord i sele med sprikende bein mens dampvinsjen gjorde jobben sin. 50-liters spann fra meieriet ble 4 og 4 heis om bord. Her var to dagligvarebutikker. Brød kom i egen fraktebåt fra Litlebergen. Her holdt Jernskipsbyggernes Fagforening til med 22 leiligheter til disposisjon for medlemmer på ferie.
Om søndagen kunne det være 200-300 mennesker på kaien som skulle tilbake til byen. Da gikk det to dampbåter herfra. Her var både byfolk og arbeidere som jobbet i Bergen og var hjemme i helgen.
Nå er det stille på Holmeknappen. I det gamle meieriet på dampskipskaien er det en liten kafe som også selger pyntegjenstander mv. Denne sommeren har det også vært badegjester her som søker seg til sjø når det blir altfor varmt.
Vi bor i et kulturvernområde. Sammen med en annen mann herfra bygget jeg opp et Sjømuseum i en gammel sjøbod som vises på bildet. Vi brukte seks måneder på å samle inn gjenstander fra hele Nordhordland , registrere disse og lage utstilling.
Det eldste bolighuset i Nordhordland er min nærmeste nabo : Holmestova fra ca 1550. Dette er en ljorestove og det bodde tre søsken i dette huset da jeg var ung.

Siste uke i august er det kystsogedager hvert år her på Holmeknappen. Da kommer dampbåten " Oster " og andre veteranbåter og det er et yrende liv på kaiene her. For å komme ned på kaien må man gjennom tunet mitt - og det kan være 1500 - 2000 mennesker som går forbi her lørdag og søndag denne helgen.
Men i dag ligger Holmeknappen ved hvilens vann......

torsdag 19. juli 2018

Kornlagerne i Norge

På strile-målet heter dette : Ei hes. Kona og jeg har hesjet flere år for å vise gammel strilekultur til folk som ferdes her - siden vi bor i et kulturvernområde på Holmeknappen i Meland. I år har vi fjernet hesjen.
KORNLAGERNE  I NORGE

Jeg har forsøkt å bringe frem hvor mye korn vårt fedreland har på lager pr.dags dato : men har ikke funnet ut av dette.
MEN : Før 2003 hadde vi korn til forbruk et helt år på lager. Da gikk man bort fra denne bestemmelsen : Nå har vi bare det møllene og korn-handlerne har i sin besittelse av denne viktige matvaren. Når det nærmer seg innhøsting av korn ( aug / sep ), er våre lager praktisk talt tomme - har jeg funnet ut. Vi er på denne tiden nå. Kornhøsten i Norge har slått helt feil grunnet den uvanlige tørken. Da er det sannsynlig at vi snarest må importere korn for å brødfø vår befolkning. Nord-Europa har lignende tørke som oss.
Da kommer spørsmålet : Får vi importere korn til høsten - og til hvilken pris ? Jeg har tidligere skrevet at det IKKE vil forbause meg om et brød til høsten / vinteren vil koste 100 kroner.

onsdag 18. juli 2018

- Nu hviler mark og enge.....



Den blå Ford-traktoren er solgt - det samme med den ene Gelandewagen militærbil. Men har igjen Muli-traktoren ( den røde ) samt  en Gelandewagen.  Vi trengte garasjeplass.

- Nu hviler mark og enge....

Jeg vet ikke hvor dette sitatet kommer fra ; det dukket bare opp da det begynte å regne i går. Men det er altfor lite regn ; det strakk bare til at jeg slipper vanningen i dag. Må vel på-an igjen i morgen med slangen og pumpen.
På nettet kan man i dag lese at det kan bli melkekrise i Norge : Fra før har de skrevet om smør-og ostekrise. Ja , krisene står i kø !
Men noe som blir vanskelig er strømforsyningen. Kraftmagasinene kan gå tomme og da blir det nok strømutkopling : Bare tidvis innkopling kjenner vi til som et virkemiddel.

På Bibelsk tid nyttet Gud tørke som straff for Israels synder. Ja , var det ikke tre år de gjennomgikk uten en vanndråpe ? Jeg minnes den kjente kristne sangen : - Jeg hører susen av regn...…
Videre husker jeg fortellingen om enken i Sarepta ; som bare hadde mel og olje igjen til å bake ett brød til seg og sin sønn. Da hun fikk besøk av en Gudsmann : Ba han henne bake brød til ham ; noe hun også gjorde. Hennes mel-krukke og oljeforråd ble så aldri tomt - så lenge tørken varte.

Måtte vil alle vende om til Jahve og gå i bønn for at Norges kornlager aldri måtte gå tomt !


lørdag 14. juli 2018

Makrell-kast

To makrellgarn er kommet i sjø i formiddag

Dette fisket er det nå snart 70 år siden jeg fikk være med på første gang. Makrellgarna mine er 35 meter lange og seks meter dype. Det var min far og svigerfar som " felte " garna for 40 år siden og jeg har mange slike garn. Men nå er det restriksjoner fra myndighetene hvor mange garn en fritidsfisker kan bruke. Garna sto omtrent en time i åpen sjø : men det ble ingen storfangst. Men kona og jeg samt en nabo fikk fiskemiddag i dag.
Som kjent går makrellen i stimer ;  plutselig er den der og brått er den borte. I dag kom det ingen slik stim.
Tidligere dro jeg sammen med en nabo ut i havet vest av Fedje og hadde drivgarnslenke ute. Største fangsten vi fikk var ca 600 kg makrell. Da bygget jeg også et røykeri her i tunet ; men dette er lite brukt i dag.
Går man 60-70 år tilbake i tid , var Strilelandet et av de fattigste områdene i landet. Småbrukene kunne fø 3-4 kyr og så fisket man i tillegg. Fiskerbonde kalles disse sliterne. Men så kom oljen og Mongstad : Og vips så fikk også strilene del i velstanden.
Jeg selger ikke fisk , men gir vekk til naboene når det er god fangst. Nå er det blitt slik at jeg er den eneste gjenlevende her som kjenner de gamle fiskeplassene. Bergensere bygger hus overalt og bymålet har tatt over strile-dialekten. Men de behersker bare kastesluk-stang.

lørdag 7. juli 2018

Sovjets skinnangrep på Norge i juni 1968

Dette fotoet viser sovjetrussiske militære kjøretøyer på vei mot Norge i 1968 ( dårlig foto )

Undertegnede tjenestegjorde som hovedinstruktør ved Befalsskolen for Hærens Samband på Jørstadmoen ved Lillehammer i juni 1968 - da dette skinnangrepet fant sted.
På norsk side var Garnisonen i Sør-Varanger ( GSV ) plassert med sine 120 soldater. På den tid var et vanlig geværkompani ( infanteriet ) på 151 soldater - altså GSV var mindre enn et kompani.

Den 6. juni 1968 ( 50 år siden ) rykket store Sovjet-styrker frem mot grensen. Der var både artilleri , kavaleri og selvsagt infanteri herunder fallskjermsoldater ; til sammen opp mot 15.000 sovjet-russere og 40 fly.
I tillegg var Nordflåten også engasjert i dette skinnangrepet. Det var tåke denne dagen , med de norske soldatene hørte kraftig motordur fra de militære kjøretøyene - og da tåken lettet fikk de se denne svære militære oppmarsjen mot grensen.
Dette ble selvsagt rapportert til sjef GSV ; som beordret utlevering av skarp ammunisjon og klargjøring til strid. Soldatene hadde bare Selvladekarabin ( SLK ) som vi hadde fått fra USA . Dette våpenet var brukt i Korea-krigen og var for svakt til å drepe fienden. Jeg har selv hatt et slikt våpen lagret her hjemme i mange år. Det er halvautomatisk ; og på skytebanen bruker man kun 200 meters hold mens AG- 3 bruker 300 meters hold. I tillegg hadde soldatene panservernrakettkastere ( 88 mm PVRK ) som jeg har vært skyteleder for på Hjerkinn og således kjenner godt. Det er et meget kraftig våpen og brenner seg gjennom nærmere 50 cm med stridsvogn-stål - om man er heldig og treffe målet.
Det er også fortalt at de tapre GSV-soldatene fant et bryne og kvesset bajonettene sine - mens de ventet på fienden. Bare en av soldatene greidde ikke dette nervepresset og ba om å få slippe å gå i strid. Vi vet fra erfaringene fra verdenskrigene at en stor prosentdel av soldatene avfyrer aldri et skudd mens de er i kamp. De blir helt lammet i sine nerver.
Sjef GSV rapporterte selvsagt denne hendelsen videre til Finnmark Landforsvar - men ikke noe mer ble gjort for å styrke GSV. Selvsagt gikk infoen videre til forsvarsministeren som ikke gjorde noe med dette. Han hadde vært i Moskva året før og fått nyss om at Sovjet pønsket på noe oppe i nord.

Den 8. juni ble det detonert kraftige ladninger på russisk side med ild og røyk ; og nordmennene trodde angrepet var i gang da mange stormpanservogner satte seg i bevegelse.
Sovjet-offiserer provoserte kraftig da de gikk frem mot grensen og tok tre-fire skritt inn på norsk side for å se om nordmennene startet å skyte mot dem. Men de norske soldatene lot seg ikke provosere.
Så satte russerne i gang med å lage skyttergraver , men den 10. juni trakk de sine store styrker tilbake fra grensen. Faren var over. I ettertid er det kjent at mange norske soldater fikk nerveproblemer senere i livet på grunn av denne særs alvorlige hendelsen som varte i fire dager.
Senere ble det også kjent at forsvarsminister Otto Grieg Tidemand gav klar ordre til avisene at de ikke skulle skrive om denne saken.



fredag 6. juli 2018

Brigade nord ut - USA inn

Litt spøk fra min side i alvorlige tider : Hold kruttet tørt !

NÅR BRIG N DRAR SØROVER TIL HØSTEN FOR Å KRIGE MOT NATO - KOMMER STYRKER FRA USA INN I TROMS

Storøvelsen " Trident Juncture " skal foregå i høst og Brig N blir sendt fra Troms innland til Trondheim-området og inngår som en del av fienden ; som rykker sørover og møter nordgående NATO-styrker trolig i Østerdalen. 40.000 soldater skal delta i denne kjempe-øvelsen.

Jeg våknet tidlig i dag og hørte nyhetene på NRK-radio kl 0600. Der fikk jeg vite noe helt nytt : Når Brig N drar sørover og forlater Troms ; vil styrker fra USA rykke inn i Troms. Ja , generalene har vel funnet ut at hele området fra Trondheim til Kirkenes ikke kan være uten hær-soldater mens øvelsen pågår.
De frykter nok at " IVAN " kunne bli fristet til å grafse til seg det nordlige Norge.

Trolig vil NATO-styrkene også ha med seg skarp ammunisjon av alle slag på denne øvelsen som foregår i okt / nov 2018. Vi vet at norske styrker har med seg skarpt når de øver i Baltikum på grensen til Russland.


tirsdag 3. juli 2018

Den alvorlige tørken i Norge


TV fortalte i går at bønder må slakte ned besetningen grunnet mangel på fór - og måtte søke staten om erstatning.
En brannmann uttalte at langtidsprognosene viste tørke i hele juli også. Er dette sant ; så er vi nordmenn virkelig " ute og kjører ".
Vi hadde før tørken en selvforsyningsgrad på bare 38 % når det gjelder matvarer - langt verre blir det nå når kornet og potetåkrene tørker opp.
Nå tror jeg at dette er starten på straffedommer fra Herren. Vi vet fra Bibelen at Han tidligere har brukt tørke som metode for å straffe synd. Da minnes jeg den kristne sangen : - Jeg hører susen av regn...
Kommuner med små vann-reservoar kan gå tomme for vann. Store skog-branner kan bryte ut - det har vi alt sett.
Jeg kjøpte en elektrisk vannpumpe for over et år siden som skaffer 12.000 liter i timen - vann som hentes fra bekken her. Det er nok en Guds styrelse som førte til dette kjøpet. Jeg vanner to potet-åkrer samt prydbusker, trær og plen.
Jeg sier til meg selv når jeg bruker vannslangen flere timer hver dag : Vår lille flekk på jord blir en liten oase takket være pumpen jeg kjøpte i fjor. Samtidig takker jeg også Herren for det !
Til slutt : Vi kristne må nå gå i bønn for både Norge og Israel - og be om regn ! Gennesaretsjøen har en vannstand som ligger 3-4 meter lavere enn den burde være. Det siste jeg leste er at Israel nå skal avsalte sjøvann og pumpe inn i denne innsjøen. Ja , de har også sine pumper i orden !