Undertegnede tjenestegjorde som hovedinstruktør ved Befalsskolen for Hærens Samband på Jørstadmoen ved Lillehammer i juni 1968 - da dette skinnangrepet fant sted.
På norsk side var Garnisonen i Sør-Varanger ( GSV ) plassert med sine 120 soldater. På den tid var et vanlig geværkompani ( infanteriet ) på 151 soldater - altså GSV var mindre enn et kompani.
Den 6. juni 1968 ( 50 år siden ) rykket store Sovjet-styrker frem mot grensen. Der var både artilleri , kavaleri og selvsagt infanteri herunder fallskjermsoldater ; til sammen opp mot 15.000 sovjet-russere og 40 fly.
I tillegg var Nordflåten også engasjert i dette skinnangrepet. Det var tåke denne dagen , med de norske soldatene hørte kraftig motordur fra de militære kjøretøyene - og da tåken lettet fikk de se denne svære militære oppmarsjen mot grensen.
Dette ble selvsagt rapportert til sjef GSV ; som beordret utlevering av skarp ammunisjon og klargjøring til strid. Soldatene hadde bare Selvladekarabin ( SLK ) som vi hadde fått fra USA . Dette våpenet var brukt i Korea-krigen og var for svakt til å drepe fienden. Jeg har selv hatt et slikt våpen lagret her hjemme i mange år. Det er halvautomatisk ; og på skytebanen bruker man kun 200 meters hold mens AG- 3 bruker 300 meters hold. I tillegg hadde soldatene panservernrakettkastere ( 88 mm PVRK ) som jeg har vært skyteleder for på Hjerkinn og således kjenner godt. Det er et meget kraftig våpen og brenner seg gjennom nærmere 50 cm med stridsvogn-stål - om man er heldig og treffe målet.
Det er også fortalt at de tapre GSV-soldatene fant et bryne og kvesset bajonettene sine - mens de ventet på fienden. Bare en av soldatene greidde ikke dette nervepresset og ba om å få slippe å gå i strid. Vi vet fra erfaringene fra verdenskrigene at en stor prosentdel av soldatene avfyrer aldri et skudd mens de er i kamp. De blir helt lammet i sine nerver.
Sjef GSV rapporterte selvsagt denne hendelsen videre til Finnmark Landforsvar - men ikke noe mer ble gjort for å styrke GSV. Selvsagt gikk infoen videre til forsvarsministeren som ikke gjorde noe med dette. Han hadde vært i Moskva året før og fått nyss om at Sovjet pønsket på noe oppe i nord.
Den 8. juni ble det detonert kraftige ladninger på russisk side med ild og røyk ; og nordmennene trodde angrepet var i gang da mange stormpanservogner satte seg i bevegelse.
Sovjet-offiserer provoserte kraftig da de gikk frem mot grensen og tok tre-fire skritt inn på norsk side for å se om nordmennene startet å skyte mot dem. Men de norske soldatene lot seg ikke provosere.
Så satte russerne i gang med å lage skyttergraver , men den 10. juni trakk de sine store styrker tilbake fra grensen. Faren var over. I ettertid er det kjent at mange norske soldater fikk nerveproblemer senere i livet på grunn av denne særs alvorlige hendelsen som varte i fire dager.
Senere ble det også kjent at forsvarsminister Otto Grieg Tidemand gav klar ordre til avisene at de ikke skulle skrive om denne saken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar